Utdrag

Nå vil jeg fortelle om hvordan det gikk til at min sykkelreparatør Harry Widmer junior kom til å bli et nokså godt menneske – han som alltid hadde vært et prakteksemplar av en drittsekk, en løgner, bedrager og bråkmaker fra barnsben av, en latsabb og skrytepave og, iallfall fra sekstenårsalderen, en lidderlig fyr.

… Alt sammen begynte en gyllen ettermiddag på forsommeren, da sola kastet en lang firkant gjennom den åpne døra til verkstedet. Harry justerte akkurat giret på en vanvittig dyr terrengsykkel han hadde klart å prakke på en ungdommelig byrettsdommer da han hørte skritt på fortauet utenfor. Den tydelige lyden av korte, trippende skritt på høye hæler. Han la fra seg skrutrekkeren, lyttet og kikket gjennom døra ut i solskinnet.

Utdrag fra: Tror du det var kjærlighet?
Oversatt av Johann Grip